Å stappe trygt når tiden er knapp: en 24 til 72 timers plan¶

Noen ganger kommer eksamen før du føler deg klar. Sykdom, familieproblemer, stor arbeidsbelastning eller rett og slett tom for tid kan gi deg to eller tre dager til å dekke det du håpet å lære i løpet av uker. Du kan ikke gjøre alt, men du kan bruke tiden du har godt, og du kan gjøre det uten å skade helsen din.

Denne veiledningen gir elever og foreldre en realistisk plan for de siste 24 til 72 timene: hvordan de skal velge hva de skal studere, hvordan de skal studere slik at det holder seg, hvordan de kan beskytte søvnen, og hvordan de kan unngå de farlige snarveiene med tung koffein, overforbruk av energidrikker og å ta sentralstimulerende medisiner som ikke er foreskrevet til deg. Den forklarer også når stress har blitt et helseproblem og hvem du skal kontakte.

Gjør dette nå¶

1. Tell timene dine ærlig. Skriv ned hvor mange timer du har før eksamen, trekk fra søvn (minst 7 til 8 timer per natt), måltider, reiser og pauser, og se hva som er igjen. Dette er din virkelige studietid.
2. Skriv opp emnene og merk dem. Ranger hvert emne etter hvor mye det er verdt i karakterer og hvor godt du kan det. Fokuser på emner med høy karakter du delvis kjenner.
3. Bruk aktivt studium, ikke gjenlesing. Test deg selv med spørsmål, flashcards, tidligere artikler og gjenkalling av tomme sider.
4. Studer i blokker på 25 til 50 minutter med 5 til 10 minutters pauser. Beveg deg, drikk vann og se bort fra skjermene i pausene.
5. Beskytt søvnen. Gå til sengs til vanlig tid, selv om du føler deg bak. Sleep er når minnet er lagret.
6. Hold koffein beskjeden og hopp over energidrikker og medisiner som ikke er foreskrevet til deg. Hvis du føler deg fristet til å bruke sentralstimulerende midler for å holde deg våken, snakk med en rådgiver eller lege først.

Hvis du føler deg håpløs, får panikk eller er i fare når som helst, ring ditt lokale nødnummer (911 i USA og Canada, 112 over hele EU, 999 i Storbritannia) eller en krisetelefon. Den nødnummer siden viser kontakter etter land.

Hva stappe kan og ikke kan gjøre¶

Cramming betyr å pakke mye studier inn i en kort periode. Forskning på læring viser konsekvent at spredning av studier over tid gir bedre langtidshukommelse enn propp. Men når tiden er knapp, kan et godt planlagt trykk i siste øyeblikk fortsatt øke karakterene dine, spesielt for å huske fakta, formler og eksamensteknikk.

Å være ærlig om grensene hjelper deg med å planlegge. Du mestrer ikke et helt kurs på to dager. Du kan imidlertid sikre deg de mest verdifulle merkene, unngå uforsiktige feil og gå rolig inn i rommet. Et realistisk mål slår et umulig.

Hva hjelper på kort tid¶

• Fokuser på temaene som gir flest karakterer.
• Øve med tidligere papirer under tidsbestemte forhold.
• Aktiv tilbakekalling, som betyr å teste deg selv i stedet for å lese på nytt.
• Å lære eksamensformatet, slik at du bruker mindre tid forvirret på dagen.
• Få nok søvn, noe som gjør studietiden mer effektiv.

Hva hjelper ikke¶

• Studerer hele natten uten søvn.
• Å lese notater på nytt passivt.
• Fremhever alt.
• Hoppe mellom emner uten en plan.
• Stor bruk av koffein eller energidrikker.
• Tar noen andres reseptbelagte piller for å fokusere.
• Sammenligne deg selv med klassekamerater og få panikk.

Triage: bestemme hva du skal studere¶

Når du ikke kan dekke alt, hjelper triage. Leger bruker triage for å avgjøre hvem som trenger hjelp først, og du kan låne ideen.

Trinn 1: Samle materialene dine¶

Samle pensum eller spesifikasjon, tidligere oppgaver, merkeskjemaer, notater og lærebokoverskrifter. Hvis du er usikker på hva som står på eksamen, spør læreren din. Se etter en hvilken som helst offisiell liste over emner, formelark eller en blåkopi fra eksamenstavlen.

Trinn 2: Score hvert emne¶

Skriv emnene dine i en tabell. Vurder hvert emne på to skalaer fra 1 til 3: hvor mange poeng det sannsynligvis er verdt, og hvor godt du kjenner det nå.

Sikt først på emner med høy karakter og middels kunnskap, siden litt studier der gir mye. Emner med høy karakter og svært lav kunnskap kommer etterpå hvis innholdet kan læres på noen timer. Lav karakter og lav kunnskap emner er de å slippe.

Trinn 3: Bruk tidligere papirer for å se mønstre¶

Se på de siste tre til fem tidligere avisene. Hvilke emner gjentar seg? Hvilke spørsmålstyper dukker opp hvert år? Mange eksamener har forutsigbare strukturer. Læreren din kan også fortelle deg hvilke områder som er viktigst, så spør.

Trinn 4: Lag en plan på én side¶

Skriv en kort plan for hver gjenværende dag, med spesifikke oppgaver, ikke bare fag. For eksempel, "Gjør 20 kort med nøkkelord, deretter to tidligere papirspørsmål om emne A." Spesifikke oppgaver er lettere å starte enn å "studere matematikk".

Studiemetoder som fungerer under press¶

Aktiv tilbakekalling¶

Lukk notatene og skriv ned alt du husker om et emne. Sjekk deretter hva du gikk glipp av. Dette er mer slitsomt enn å lese om igjen, men det er mye mer effektivt, fordi det å trekke fakta ut av hukommelsen styrker dem.

Du kan gjøre dette med flashcards, et blankt ark eller ved å forklare emnet høyt til en venn, et kjæledyr eller veggen.

Tidligere papirer og merkeskjemaer¶

Å trene på spørsmål i eksamensstil er blant de beste bruken av kort tid. Still et spørsmål, og les deretter karakterskjemaet for å se hvordan karakterer oppnås. Legg merke til de nøyaktige ordene som eksaminatorer belønner. I løpet av noen få papirer lærer du hvordan du skal svare, ikke bare hva du skal vite.

Hvis du bare har tid til ett helt papir, gjør det tidsbestemt på et rolig sted, og bruk deretter lengre tid på å merke det og fikse feil enn du brukte på å skrive det.

Minianmeldelser med mellomrom¶

Selv i løpet av kort tid kan du gjøre studierommet ditt. Gå gjennom et emne, og se det på nytt noen timer senere, og igjen neste dag. Hvert gjenbesøk låser det fastere i minnet.

Oppsummeringer og tankekart¶

Lag et sammendrag på én side per emne: nøkkelord, formler, diagrammer og vanlige feil. Hold det kort, fordi det å oppsummere er i seg selv læring. Kvelden før eksamen er en bunke med disse én sides sammendrag din siste vurdering. Unngå å kopiere ut notater ord for ord.

Mnemonikk og chunking¶

For lister over fakta, bruk minnehjelpemidler som akronymer, rim eller en mental tur gjennom kjente rom. Del lange lister i grupper på tre til fem. Et merkelig eller morsomt bilde er ofte lettere å huske enn en vanlig liste.

Undervise og snakke¶

Forklar et emne for noen andre. Huller i forklaringen din viser deg hva du skal studere videre. Hvis du studerer alene, snakk med en tenkt klasse.

Eksamensteknikk¶

Karakterer tapes ved å feillese spørsmål, gå tom for tid og ikke vise at de fungerer. Øv på å lese kommandoordene, for eksempel beskrive, forklare, vurdere og sammenligne, og vite hva hver enkelt ber om. Planlegg hvordan du skal bruke tiden din på avisen. Disse ferdighetene kan læres raskt og kan legge til merker uten mer innhold.

En realistisk 72 timers plan¶

Følgende plan er en mal. Tilpass den til eksamenstiden din og dine behov. Det forutsetter at du sover 7 til 9 timer hver natt, noe som ikke er omsettelig hvis du vil huske hva du lærer.

Dag 3 før eksamen (72 til 48 timer)¶

• Morgen: Gjør triage, samle materialer og lag planen din. Start med ditt høyest prioriterte emne. Bruk aktiv tilbakekalling og tidligere papirspørsmål.
• Middag: Spis en skikkelig lunsj og gå en 20 til 30 minutters spasertur.
• Ettermiddag: Studer det andre prioriterte emnet i blokker på 25 til 50 minutter. Ta pauser.
• Kveld: Gjør en blandet økt med flashcards eller øvingsspørsmål. Stopp på et bestemt tidspunkt.
• Natt: Slapp av og sov.

Dag 2 før eksamen (48 til 24 timer)¶

• Morgen: Gjør en tidligere papirdel under tidsbestemte forhold. Merk det og noter feil.
• Middag: Lunsj og en kort utendørs pause.
• Ettermiddag: Studer de svake, men viktige emnene som finnes i oppgaven. Skriv en side sammendrag.
• Kveld: Gjennomgå sammendrag lett. Øv på noen eksamensspørsmål.
• Natt: Slapp av tidlig, pakk bagen og sov.

Dag 1 før eksamen (siste 24 timer)¶

• Morgen: Se gjennom sammendragene dine på én side og fiks gjenværende svake punkter. Gjør noen spørsmål for å holde deg varm.
• Middag: En god lunsj og en spasertur.
• Ettermiddag: Kun lett anmeldelse. Sjekk eksamensdetaljene: tid, sted, ID, utstyr.
• Kveld: Stopp ny læring. Følg planen i veiledningen på kvelden før en stor test.
• Natt: Sov.

Hvis du bare har 24 timer¶

Komprimer planen.

1. Bruk den første timen på triage og en plan.
2. Bruk de neste fire til seks timene på toppprioriterte emner ved å bruke aktiv tilbakekalling og tidligere papirspørsmål.
3. Ha skikkelige måltider og korte pauser.
4. Bruk en til to timer på en siste gjennomgang av sammendrag.
5. Stopp til et bestemt tidspunkt og sov minst syv timer.
6. Om morgenen, se lett gjennom én sides sammendrag og spis frokost.

Hvis du bare har noen få timer¶

Velg de tre mest verdifulle emnene. Bruk 45 minutter på hver med aktiv tilbakekalling, og se deretter på et tidligere papirspørsmål eller to. Sørg for at du kjenner formatet og reglene. Sov hvis det er natt, og kom rolig. En rolig hjerne med delvis kunnskap slår ofte en utslitt hjerne med mer.

Beskytter søvnen når tiden er knapp¶

Det føles logisk å kutte søvnen for å studere mer. Men søvn konsoliderer hukommelsen, og tap av den senker oppmerksomhet, humør og resonnement. Etter en natt med lite eller ingen søvn, synker ytelsen på mange oppgaver merkbart.

Minimumsmål¶

• Tenåringer bør prøve i 8 timer eller mer, voksne 7 eller mer.
• Hvis du må forkorte, unngå å kutte mer enn en time eller så, og aldri hopp over en hel natt.
• Hold oppvåkningstiden jevn.
• En kort lur på 20 til 30 minutter tidlig på ettermiddagen kan hjelpe, men lange sene lurer kan forstyrre nattesøvnen.

Studer smartere, ikke senere¶

Å studere med høyt fokus i fire timer er bedre enn å studere med lavt fokus i åtte. Hvis du merker at du leser den samme linjen på nytt, ta en pause, beveg deg eller sov. Planen din bør inkludere hvile, ikke som en belønning, men som en del av metoden.

Koffein: hvor mye er trygt¶

Koffein er et sentralstimulerende middel som finnes i kaffe, te, cola, energidrikker, noen sportsprodukter og noen tabletter. I små mengder kan det hjelpe på våkenhet. I store mengder forårsaker det angst, et rasende hjerte, skjelvinger, magesyke og dårlig søvn, noe som ikke er nyttig under eksamenstiden.

Generelle grenser¶

Helseorganer gir bred veiledning, som kan variere fra land til land:

Til sammenligning har en typisk kopp brygget kaffe omtrent 80 til 100 mg, en kopp te omtrent 30 til 50 mg, og en boks med energidrikk alt fra omtrent 80 til over 300 mg, avhengig av produktet. Sjekk etikettene, siden mengden varierer mye.

Praktiske koffeinregler for stappe¶

• Hold deg til ditt vanlige beløp. Ikke begynn å drikke store mengder du ikke er vant til.
• Stopp koffein tidlig på ettermiddagen, siden det kan henge i 6 timer eller mer.
• Ikke bruk koffein for å erstatte søvn eller mat.
• Drikk vann ved siden av.
• Se etter advarselstegn: bankende hjerte, skjelving, kvalme, alvorlig angst, hodepine eller søvnproblemer. Hvis du kjenner disse, stopp og drikk vann, spis noe og hvil.
• Unngå koffein piller og pulver. Disse kan levere en farlig dose i en liten mengde, og alvorlig forgiftning kan oppstå.

Hvis du eller noen du kjenner har tatt store mengder koffein, spesielt pulver eller tabletter, og har svært rask hjerterytme, oppkast, brystsmerter, forvirring eller anfall, ring ditt lokale nødnummer eller giftkontroll. Se veiledningen på overdose koffeinpulver og energitilskudd.

Energidrikker¶

Energidrikker kombinerer ofte høy koffein med sukker og andre sentralstimulerende midler. Helseorganer som American Academy of Pediatrics anbefaler at barn og tenåringer ikke bør drikke dem. Rapporter kobler mye bruk med hjerterytmeproblemer, angst, søvnforstyrrelser og, sjelden, alvorlig sykdom, spesielt når det blandes med alkohol eller tas raskt i store mengder.

Tryggere valg¶

• Vann, siden mild dehydrering reduserer fokus.
• Et balansert måltid eller mellommåltid for jevn energi, som frukt, nøtter, yoghurt eller fullkornstoast.
• En kort spasertur eller noen minutter med tøying.
• Frisk luft og dagslys.
• En kort lur hvis du er veldig trøtt.
• En liten mengde av din vanlige te eller kaffe, tidlig på dagen.

Hvis du merker at du er avhengig av flere energidrikker om dagen for å komme deg gjennom uken, ta det som et tegn på å snakke med en lege eller skolerådgiver om søvn, stress og studievaner.

Stimulerende misbruk¶

Noen studenter får tilbud om reseptbelagte stimulerende medisiner, for eksempel de som brukes til å behandle oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse, av venner eller klassekamerater som sier de hjelper til med å studere. Andre kjøper piller på nett. Dette er risikabelt og i mange land ulovlig.

Hvorfor det er farlig¶

• Reseptbelagte sentralstimulerende midler gis til bestemte personer etter en medisinsk sjekk, og dose og sikkerhet overvåkes. Å ta andres piller betyr at du ikke sjekker om de passer deg.
• Bivirkninger kan inkludere et løpende hjerte, økt blodtrykk, angst, panikk, søvnløshet og i noen tilfeller alvorlige hjerteproblemer eller psykose.
• Blanding med koffein, energidrikker eller alkohol øker risikoen.
• P-piller som selges på nettet eller av fremmede kan være falske, og kan inneholde andre rusmidler, inkludert farlige opioider.
• Det er lite som tyder på at sentralstimulerende midler forbedrer eksamensytelsen hos personer som ikke trenger dem, og følelsen av fokus kan være misvisende.
• Misbruk kan føre til avhengighet og påvirker søvn og humør.
• Å selge eller dele reseptbelagte medisiner kan ha juridiske og skoledisiplinære konsekvenser.

Hva du skal gjøre i stedet¶

• Snakk med en skolerådgiver eller lege hvis du føler at du ikke kan fokusere. Hvis oppmerksomhetsvansker er et pågående problem, kan en vurdering hjelpe, og en lege kan diskutere behandlingsalternativer. Denne veiledningen gir ingen medisinråd.
• Spør skolen din om studiestøtte og eksamenstilpasninger. Guiden på teste overnatting og få støtte forklarer hvordan du ber om dem.
• Hvis du blir presset til å bruke eller dele piller, si nei og fortell en voksen du stoler på.
• Hvis du allerede har tatt noe og føler deg uvel, søk medisinsk hjelp og vær ærlig om hva du tok. Leger trenger nøyaktig informasjon for å behandle deg, og de er der for å hjelpe, ikke straffe.

Praktisk studiemiljø¶

• Studer på et ryddig, godt opplyst sted, med telefonen utenfor rekkevidde eller i fokusmodus.
• Hold vann og en sunn matbit i nærheten.
• Bruk en tidtaker for studieblokker.
• Ta pauser fra skjermene: gå, strekk, se på fjerne objekter.
• Fortell familie eller huskamerater når du trenger ro.
• Hold notatene og materialene dine organisert, for å unngå å kaste bort tid på å søke.
• Spis regelmessige måltider. Å hoppe over måltider reduserer konsentrasjonen.

Håndtere distraksjoner¶

Telefoner og sosiale medier er de største tidstyvene. Sett telefonen i et annet rom, eller bruk en app eller innstilling som blokkerer distraherende apper under studieblokker. Fortell venner at du vil være offline. Sjekk meldinger kun i pauser. Gruppechatter om eksamen kan skape panikk, så dempe dem.

Hold deg rolig mens du stapper¶

Tidspress øker stress, og stress kan blokkere læring. Noen få vaner hjelper.

• Pust sakte når du merker panikk: inn for fire, ut for seks til åtte.
• Beveg deg noen minutter hver time.
• Snakk med noen hver dag, selv kort.
• Minn deg selv på at du bare trenger å gjøre neste oppgave, ikke alle.
• Utfordre katastrofale tanker: "Jeg vil mislykkes med alt" kan omformuleres som "Jeg gjør det jeg kan med tiden jeg har."
• Spis, drikk og sov. Dette er ikke ekstrautstyr.
• Hold perspektiv. Eksamener betyr noe, men de fleste kan tas på nytt eller erstattes av en annen rute.

Hvis panikken bygger seg opp, se veiledningene på testangst på eksamensdagen og panikkanfall under en test.

For et bredere syn på håndtering av fristpress, veilederen om akutt deadline panikk og oppgavetriage tilbyr flere triage ideer.

En beslutningsvei for de siste 72 timene¶

flowchart TD
    A["Eksamen om 72 timer eller mindre"] --> B["Tell ekte studietimer etter søvn og måltider"]
    B --> C["Triager emner etter karakterer og nåværende kunnskap"]
    C --> D["Planlegg spesifikke oppgaver for hver blokk"]
    D --> E["Studer med aktiv tilbakekalling og tidligere oppgaver"]
    E --> F{"Føler du deg skjelven, nervøs eller ute av stand til å sove?"}
    F -->|"Ja"| G["Kutt koffein, spis, drikk vann, hvil og pust sakte"]
    F -->|"Nei"| H["Fortsett med pauser og søvn"]
    G --> I{"Tenker du på å bruke piller eller føler deg utrygg?"}
    H --> J["Stopp ny læring kvelden før"]
    I -->|"Ja"| K["Snakk med en rådgiver, lege eller krisetelefon"]
    I -->|"Nei"| H

Sammenligning av stappemetoder¶

Foreldre: hvordan hjelpe uten å legge til press¶

Hvis barnet ditt stapper, kan det føle seg skyldig og redd. Dom og forelesninger hjelper sjelden.

• Tilby praktisk støtte: måltider, en stille plass, snacks, vann, heiser.
• Oppmuntre til søvn og pauser, og modeller dem.
• Spør "Hva ville hjelpe mest?" i stedet for "Hvorfor forlot du det så sent?"
• Hold øye med koffein og energidrikker, og snakk rolig om risikoen.
• Spør om noen har tilbudt piller eller kosttilskudd, og gjør det trygt å svare ærlig.
• Ta kontakt med skolen hvis barnet ditt er overveldet. Læreren kan tilby ekstra hjelp, utvidede frister eller råd.
• Unngå å sammenligne med søsken eller venner.

Guiden på hvordan foreldre kan hjelpe et barn gjennom eksamensstress har mer om hva du skal si og hva du skal unngå.

Når du skal søke støtte¶

Kortvarig trykk er normalt. Ta kontakt med en skolerådgiver, lege eller betrodd voksen hvis:

• Du kan ikke sove på flere netter, selv når du prøver.
• Du føler konstant redsel, panikk eller et rasende hjerte.
• Du bruker koffein, energidrikker, alkohol eller piller for å takle det.
• Du kan ikke spise eller du føler deg fysisk syk av bekymring.
• Du tenker på å ikke delta på eksamen av frykt.
• Du føler deg håpløs eller som en fiasko.
• Du har et helseproblem eller en personlig krise som påvirker studiene dine.

Dersom du ikke kan gå opp til eksamen på grunn av sykdom eller en alvorlig hendelse, ta kontakt med skolen eller eksamensstyret så snart som mulig. Guiden på eksamensdagslogistikk og beredskap dekker særskilt hensyn og utsettelse.

Etter eksamen¶

Når papiret er over, hvile. Spis, drikk og unngå å spille av hvert spørsmål. Hvis du har flere eksamener, se lett gjennom, sov og gjenta planen din. Hvis denne eksamen ikke gikk bra, husk at det er ett resultat. Guiden på hva du skal gjøre etter et dårlig resultat dekker anker, omtak og mestring.

Lære av erfaringen¶

Etterpå, når trykket er av, tenk på hva du ville endret. Kanskje du vil starte en revisjonstidsplan tidligere neste gang, dele opp store emner i små oppgaver, eller be om hjelp tidligere. Dette er ikke selvskyld. Det er en måte å lære på, og mange vellykkede studenter opplever at en forhastet eksamen lærer dem å planlegge bedre.

En rask sjekkliste for de siste 72 timene¶

• Jeg telte mine virkelige studietimer.
• Jeg rangerte emner etter karakterer og kunnskap.
• Jeg har en skriftlig plan med konkrete oppgaver.
• Jeg bruker aktiv tilbakekalling og tidligere papirer.
• Jeg tar pauser og beveger meg.
• Jeg sover minst 7 til 8 timer.
• Jeg spiser vanlige måltider og drikker vann.
• Koffeinet mitt er på mitt vanlige nivå eller lavere, og jeg unngår energidrikker.
• Jeg bruker ikke piller som ikke er foreskrevet til meg.
• Jeg vet hvem jeg skal snakke med hvis jeg føler meg overveldet.

Kilder sjekket¶

• National Health Service (Storbritannia), sider om eksamensstress, søvn og koffein.
• American Psychological Association (USA), ressurser om stress, studievaner og søvn.
• American Academy of Sleep Medicine (USA), anbefalinger for søvnvarighet.
• United States Food and Drug Administration, veiledning om koffeininntak for friske voksne.
• European Food Safety Authority, vitenskapelig uttalelse om sikkerheten til koffein.
• American Academy of Pediatrics, veiledning om energidrikker og koffein for barn og tenåringer.
• National Institute on Drug Abuse (USA), informasjon om misbruk av reseptbelagte sentralstimulerende midler hos studenter.
• 988 Suicide and Crisis Lifeline (USA), Samaritans and Childline (Storbritannia), for krisekontaktdetaljer.

Veiledningen kan endres, så sjekk de gjeldende sidene til disse organisasjonene. Denne veiledningen er generell informasjon, er ikke medisinsk råd og gir ingen medisinråd.

Ofte stilte spørsmål¶

Er det noen gang verdt å stappe?¶

Når tiden er knapp, kan et planlagt push øke karakterene dine, spesielt for fakta, formler og eksamensteknikk. Det fungerer best når du velger emner med høyest verdi, bruker aktiv tilbakekalling og tidligere aviser, og beskytter søvnen din. Det er mindre effektivt enn studier spredt over uker, så bruk det som en redningsplan og ikke en vane.

Hvor mye koffein er for mye når du studerer?¶

Friske voksne anbefales generelt å holde seg under ca. 400 mg per dag, og barn og tenåringer bør ha mye mindre, med energidrikker best å unngå. Store mengder kan forårsake et rasende hjerte, skjelvinger, angst og dårlig søvn, noe som skader ytelsen. Hold deg til den vanlige mengden, kom innom tidlig ettermiddag og unngå koffeinpiller og pulver.

Er studiemedisiner trygge å ta før en eksamen?¶

Nei. Reseptbelagte sentralstimulerende midler tatt uten resept kan forårsake et rasende hjerte, angst, søvnløshet og alvorlig skade, og piller fra venner eller på nettet kan være falske eller inneholde farlige stoffer. De kan også være ulovlige. Hvis du sliter med å fokusere, snakk med en rådgiver eller lege på skolen og spør om legitim eksamensstøtte.

Bør jeg være oppe hele natten for å fullføre studiene?¶

Nei. Søvn lagrer det du har lært og holder oppmerksomheten og humøret stabilt. En helnattsøkt reduserer vanligvis tilbakekallingen og øker feilene. En bedre plan er å stoppe på et bestemt tidspunkt, sove minst 7 til 8 timer og gjøre en lett gjennomgang om morgenen.

Et notat om å lære mer¶

Hvis du vil ha praktiske ferdigheter for å hjelpe noen som er overveldet eller har tatt noe skadelig, kan du vurdere et førstehjelps- eller psykisk helse førstehjelpskurs fra Røde Kors, St John Ambulance eller en lokal leverandør. Disse kursene er praktiske og ønsker eldre elever og foreldre velkommen.

Relaterte guider¶

• Kvelden før en stor test
• Testangst på eksamensdagen
• Koffeinpulver og energitilskudd overdose
• Nødfrist panikk og oppgavetriage
• Nødnumre