Å fortelle barn og tenåringer om et dødsfall: hva du skal si og hvordan¶

Hvis noen nær et barn har dødd, kan det hende du gruer deg til øyeblikket for å fortelle dem. Du kan kanskje ikke de rette ordene, og du kan sørge selv. Det er et veldig vanskelig sted å være, og du gjør ikke noe galt ved å føle deg usikker.

Den gode nyheten er at barn ikke trenger perfekte ord. De trenger ærlighet, enkelt språk og en rolig voksen som holder seg nær. Ingenting her trenger å forhastes. Det eneste som betyr noe de første timene er at barnet hører nyhetene fra noen de stoler på, og at de ikke blir stående alene med det.

Gjør dette nå¶

1. Velg en voksen du stoler på til å fortelle barnet det. Det bør være noen barnet kjenner og føler seg trygg med, ideelt sett en forelder eller nær omsorgsperson. Hvis den personen er for opprørt, spør en annen voksen du stoler på om å være der også.
2. Velg et stille, privat sted og et rolig øyeblikk. Slå av skjermene og ta noen sakte åndedrag sammen. Sitt på barnets nivå, nær nok til å holde en hånd eller klem om de vil.
3. Si det rett ut og vennlig. Bruk ordet "død". For eksempel: "Jeg har veldig triste nyheter. Bestemor døde i morges. Kroppen hennes sluttet å fungere og hun kan ikke komme tilbake."
4. Fortell dem at det ikke er deres feil, og at ingenting de sa eller trodde forårsaket det. Si at du er der og vil bli hos dem.
5. La dem reagere på sin egen måte. Gråt sammen med dem, svar på spørsmål eller sitt i stillhet. Deretter byr du på en drink og en matbit, og hold deg nær.
6. Si ifra til skolen eller barnehagen snart, slik at voksne der kan være blide og se etter tegn på at barnet sliter.

Hvis dødsfallet nettopp har skjedd, husk at det første kallet til riktig tjeneste kommer først. Guidene til en plutselig død hjemme og en forventet død hjemme forklar hvem du skal ringe.

Du gjør ikke noe galt¶

Mange voksne er bekymret for at de vil opprøre et barn ved å fortelle dem sannheten. Faktisk føler barn vanligvis at noe er galt før de blir fortalt. Når voksne hvisker, gråter bak lukkede dører eller endrer planene sine, innbiller barna seg ofte noe enda verre, eller bestemmer seg for at de har gjort noe galt.

Å fortelle sannheten på en skånsom måte er noe av det snilleste du kan gjøre. Du trenger ikke å være sterk eller rolig hele tiden. Det er greit for et barn å se deg gråte. Det viser dem at tristhet er normalt og at folk kan føle det og fortsatt være trygge.

Hvis du får ordene feil, kan du gå tilbake og si: "Jeg vil gjerne forklare det igjen." Barn er tilgivende, og de vil fortsette å lære og spørre over uker og år.

Hvorfor ærlighet er viktig¶

Barn forstår verden med informasjonen de har. Hvis sannheten er skjult, fyller de hullene med sine egne ideer, som ofte er mer skremmende enn virkeligheten. Et barn som får beskjed om at en besteforeldre "gikk bort" kan vente på at de kommer tilbake eller føle seg forlatt. Et barn fortalte at noen "gikk i dvale" kan bli redd for leggetid.

Veldedige organisasjoner for sorg og barnehelse, inkludert Winstons Wish and Child Bereavement UK i Storbritannia og National Alliance for Children's Grief i USA, anbefaler alle å bruke klare ord som «død» og «død». De anbefaler også å svare sannferdig på spørsmål og på barnets nivå.

Ord å bruke¶

• "Død" og "død".
• "Kroppen hans sluttet å fungere."
• "Hjertet hennes stoppet, og legene kunne ikke få det til å starte igjen."
• "Det er ikke din feil, og ingen kunne ha stoppet det."
• "Det er greit å føle seg trist, sint eller forvirret."

Ord å unngå¶

Hvis familien din har trosoppfatninger, er det greit å dele dem. Si hva som har skjedd først, og legg deretter til hva familien din tror, ​​med enkle ord. For eksempel: "Bestefar døde. Familien vår tror at hans ånd er i fred."

Hvordan fortelle barn i ulike aldre¶

Barn forstår døden annerledes når de vokser. Dette er generelle veiledninger, og hvert barn er forskjellig. Følg barnets veiledning, og la dem spørre så mye eller så lite de vil.

Babyer og småbarn (under ca. 3 år)¶

Svært små barn forstår ikke døden, men de føler endringer i rutine og humør rundt seg. De kan gråte mer, klamre seg til, gå tilbake til tidligere vaner eller virke urolige.

Hva hjelper:

• Hold rutiner for måltider, søvn og lek så jevne som mulig.
• Tilby kos, myke ord og kjente gjenstander.
• Bruk enkle ord hvis de spør: "Pappa døde. Han kan ikke komme tilbake. Vi er triste, og jeg er her."
• Forvent å gjenta meldingen mange ganger.

Førskolebarn (ca. 3 til 5)¶

Små barn ser ofte døden som midlertidig, som søvn eller en tur. De kan stille det samme spørsmålet mange ganger, for eksempel «Når kommer bestemor tilbake». Dette er normalt. De har også en tendens til å tro at deres tanker eller handlinger kan forårsake ting.

Hva hjelper:

• Bruk korte, konkrete setninger: "Bestemor døde. Kroppen hennes sluttet å fungere. Hun kan ikke spise, puste eller føle noe. Hun kommer ikke tilbake."
• Si tydelig at det ikke var deres feil.
• Svar tålmodig på gjentatte spørsmål, med de samme ordene.
• Tilby lek, tegning og historier. Små barn bearbeider ofte gjennom lek.
• Forvent at store følelser kommer og går raskt. Et barn kan gråte, for så å be om en matbit.

Barneskolebarn (omtrent 6 til 9)¶

Barn i denne aldersgruppen begynner å forstå at døden er permanent og at alle levende ting dør. De kan være nysgjerrige på kroppen, hva som skjer i en begravelse og hva som forårsaket dødsfallet. De kan også bekymre seg for at andre de elsker skal dø.

Hva hjelper:

• Gi ærlige, enkle fakta. Hvis et barn spør hvordan noen døde, svar sannferdig på et nivå de kan håndtere, uten grafiske detaljer.
• Forsikre dem om hvem som skal passe på dem. Si: "Jeg er frisk og jeg planlegger å være her i veldig lang tid."
• Inviter spørsmål, og si at ingen spørsmål er dumme.
• Tilby måter å huske på, for eksempel å tegne, skrive et brev eller lage en minneboks.
• Se etter magesmerter, hodepine, søvnproblemer eller endringer på skolen, som kan være tegn på nød.

Eldre barn (ca. 10 til 12)¶

Preteens forstår døden på en mer voksen måte. De kan føle dyp tristhet, sinne, frykt eller skyld, og de kan prøve å virke fine eller unngå å snakke. De kan også sammenligne situasjonen med venner og føle seg annerledes.

Hva hjelper:

• Vær ærlig og gi flere detaljer hvis de ber om det.
• La dem velge om de vil snakke, skrive, tegne eller være aktive.
• Respekter personvernet, men sjekk inn forsiktig og ofte.
• La dem hjelpe med planer, for eksempel å velge musikk eller et bilde til begravelsen.
• Fortell skolen deres og be om forståelse for arbeid og atferd.

Tenåringer (ca. 13 år og eldre)¶

Tenåringer forstår døden fullt ut, men de kan uttrykke sorg på uventede måter: tilbaketrekking, irritabilitet, risikotaking, endringer i søvn eller appetitt, eller kaster seg ut i aktivitet. De foretrekker kanskje venner fremfor familie for støtte. De kan også føle seg presset til å ta på seg voksenansvar.

Hva hjelper:

• Fortell dem sannheten direkte, med samme respekt som du ville gitt en voksen.
• Gi dem valg om hvordan de skal delta i begravelsen og hva de skal gjøre etterpå.
• Ikke forvent at de skal være "husets mann" eller erstatte personen som døde.
• Hold deg tilgjengelig uten å presse. En kort, rolig stund i bilen eller mens du lager mat kan åpne for en samtale.
• Sørg for at de vet hvor de skal henvende seg hvis de føler seg overveldet, inkludert en betrodd voksen, en rådgiver eller en hjelpelinje.

Tenåringer kan ha økt risiko for dårlig humør eller tanker om selvskading etter tap. Hvis du er bekymret, spør direkte og rolig. Guiden på ta vare på deg selv i akutt sorg dekker advarselsskilt og hva du skal gjøre, og veiledningen på psykisk helsekrise forklarer hvordan du skal svare.

Hvordan føre samtalen¶

Noen få enkle trinn kan gjøre en vanskelig samtale enklere.

Før¶

• Bruk noen minutter på å stabilisere deg selv. Det er greit hvis du gråter, men prøv å kunne snakke.
• Bestem deg for ordene du vil bruke, og skriv dem ned hvis det hjelper.
• Velg et sted hvor barnet føler seg trygt, for eksempel soverommet, en sofa eller en hage.
• Pass på at du ikke blir avbrutt.
• Ha en silkeboks, en drink og kanskje en favorittleke eller et teppe i nærheten.

I løpet av¶

1. Start med å si at du har noe trist å fortelle dem. Dette gir dem et øyeblikk til å forberede seg.
2. Si hva som har skjedd med klare ord. Bruk ordet "død".
3. Pause. La stillheten være. La barnet reagere.
4. Gi en klem hvis de vil ha en. Ikke tving den.
5. Svar ærlig på spørsmål. Hvis du ikke vet, si: "Jeg vet ikke, og jeg vil finne ut."
6. Fortell dem hva som vil skje videre, for eksempel hvem som skal være hjemme og når de vil se deg igjen.
7. Si: "Det er ikke din feil, og jeg elsker deg."

Etter¶

• Tilby en drink, en matbit og en skånsom aktivitet.
• Hold deg nær de neste timene.
• Gi dem beskjed om at de kan spørre igjen når som helst.
• Fortell læreren eller skolen.

En enkel flyt for samtalen¶

flowchart TD
    A["Velg en voksen du stoler på og et rolig sted"] --> B["Si at du har triste nyheter"]
    B --> C["Si at ordet døde med enkle ord"]
    C --> D["Si at det ikke er deres feil"]
    D --> E["La dem reagere på sin egen måte"]
    E --> F["Svar ærlig og enkelt på spørsmål"]
    F --> G["Fortell dem hva som skjer videre"]
    G --> H["Hold deg nær og sjekk inn igjen senere"]

Spørsmål barn ofte stiller¶

Barns spørsmål kan være grove, og de kan komme på uventede tidspunkter. Det er et godt tegn. Det betyr at barnet føler seg trygg nok til å spørre.

"Hvorfor døde de." Gi et enkelt, sant svar. For eksempel "Hjertet hans sluttet å virke," eller "Hun var veldig syk, og kroppen hennes kunne ikke bli bedre." Hvis årsaken ikke er kjent, si: "Legene prøver å finne ut av det."

"Vil det skje med deg." Vær ærlig, men betryggende. "Alle dør en dag, men jeg regner med å være her veldig lenge. Jeg passer på helsen min, og det er mange mennesker som alltid vil ta vare på deg."

"Gjorde det vondt." Hvis du vet, svar enkelt. "Hun hadde ikke vondt på slutten," eller "Legene ga medisin for å hjelpe ham til å føle seg komfortabel." Hvis du ikke vet, si: "Jeg synes det var veldig raskt." Ikke kom med løfter du ikke kan holde.

"Er det min feil." Si alltid nei, tydelig og varmt. "Nei, ingenting du sa eller trodde gjorde at dette skjedde."

"Hvor er de nå." Svar i henhold til din tro, med enkle ord, etter å ha sagt at kroppen har dødd. Hvis du ikke er sikker, kan du si: "Ulike mennesker tror forskjellige ting. Hva tror du?"

"Kan jeg se dem." Svaret avhenger av situasjonen. Hvis personen er hjemme eller i et begravelsesbyrå, har noen barn godt av et kort, støttet besøk. Forklar hva de vil se først, og la dem velge.

"Kan jeg fortsatt snakke med dem." Ja. Mange barn føler seg trøstet ved å snakke med personen, skrive brev eller beholde en spesiell gjenstand.

Dødsfall som er vanskeligere å forklare¶

Noen dødsfall er vanskeligere å snakke om, for eksempel selvmord, overdose, vold, ulykke eller et barns død. Barn trenger fortsatt sannhet, fortalt forsiktig og med alderstilpassede ord.

Hvis et dødsfall var ved selvmord, anbefaler eksperter å fortelle barn ærlig, uten grafiske detaljer. Du kan si: "Pappa døde av selvmord. Det betyr at han endte sitt eget liv fordi sinnet hans var veldig, veldig sykt og han kunne ikke se en annen vei. Det er ikke din feil, og ingen kunne ha visst det."

Unngå språk som tyder på skyld. Hvis du er usikker, kan en rådgiver eller en sorgtjeneste hjelpe deg med å forberede deg.

Hvis dødsfallet var plutselig eller traumatisk, hjelper det å søke profesjonell støtte for barnet tidlig. Mange land har gratis tjenester for barn etter plutselige dødsfall, og en lege eller skole kan hjelpe deg med å finne dem.

Begravelser og farvel: gi barna et valg¶

Barn kan oppleve at begravelser er forvirrende eller skremmende hvis de ikke er forberedt, men mange sier også at det å bli inkludert hjalp dem til å føle seg som en del av familien og si farvel. Eksperter anbefaler generelt å gi barna valget, med tydelig informasjon, i stedet for å bestemme for dem.

Forbereder et barn til en begravelse¶

Forklar med enkle ord:

• Hvem vil være der, og hva folk kan gjøre, for eksempel gråte, klemme eller dele historier.
• Hvor det skal holdes, og hvordan rommet ser ut.
• Om liket eller kiste skal være tilstede, og hva en kiste er.
• Hva vil skje, for eksempel musikk, opplesninger, en begravelse eller en kremasjon.
• Hvor lenge vil det vare.
• At de kan reise når som helst med en voksen som stoler på.

Vis bilder av stedet, hvis mulig. Hvis begravelsen involverer kremasjon, kan du forklare: "Kroppen er plassert i en spesiell ovn, som gjør den til aske. Personen kan ikke føle noe."

Valg for barn¶

Gi alltid en betrodd voksen til å bo sammen med barnet under begravelsen. Denne personens jobb er å passe på barnet, ikke hele hendelsen. De kan svare på spørsmål, ta barnet med ut, og sørge for at barnet har vann og en matbit.

Hvis et barn velger å ikke delta¶

Hvis et barn ikke ønsker å delta, respekter deres valg. De kan fortsatt inkluderes på andre måter, som å tegne et bilde som skal plasseres sammen med kisten, velge en sang eller besøke graven eller minnesmerket senere. Noen angrer på at de ikke hadde sjansen, så gi senere muligheter til å si farvel.

Å se kroppen¶

Hvis personen ligger i åpen kiste eller hjemme, kan det hende et barn ønsker å se dem. Forklar på forhånd: "Bestefars kropp vil se stille og litt annerledes ut. Øynene hans er lukkede. Han kan ikke føle noe."

La barnet bestemme, og hold deg nær. Noen barn vil ta på en hånd eller legge igjen en tegning, og andre foretrekker å holde seg tilbake.

Hva du kan forvente i dagene og ukene etter¶

Barn sørger annerledes enn voksne. De beveger seg ofte inn og ut av tristhet, noen ganger i løpet av noen få minutter. Et barn kan gråte, så be om en matbit, og deretter løpe ut for å leke. Dette er normalt og sunt, og det betyr ikke at de ikke bryr seg.

Vanlige reaksjoner¶

• Tristhet, gråt og klam.
• Sinne eller irritabilitet, inkludert raserianfall eller utbrudd.
• Frykt for at andre skal dø, eller frykt for å være alene.
• Vansker med å sove, mareritt eller ønsker å sove i sengen din.
• Endringer i appetitten.
• Magesmerter, hodepine eller tretthet.
• Gå tilbake til tidligere atferd, som sengevæting eller tommelsuging.
• Konsentrasjonsvansker på skolen.
• Utspille død eller begravelser i spill.
• Stiller de samme spørsmålene gjentatte ganger.

Disse reaksjonene blir ofte lettere med tid, rutine og støtte. De er tegn på at barnet jobber gjennom sin sorg, ikke at det er noe galt med dem.

Hva hjelper¶

• Hold rutinene for måltider, leggetid og skole så jevne som mulig.
• Tilby komfort, tålmodighet og tid.
• Snakk om personen som døde, bruk navnet deres, del historier og se på bilder.
• Lag måter å huske dem på, for eksempel en minneboks, et fotoalbum eller en spesiell dag.
• La barnet se at du også sørger, og at du takler det.
• Vær konsekvent og tydelig på hvem som skal passe på dem.
• Gi dem plass til å leke, le og være barn.

Spesielle dager¶

Bursdager, høytider, merkedager og den første dagen tilbake på skolen kan bringe sorg tilbake. Planlegg på forhånd for disse dagene. Spør barnet hva de vil gjøre, for eksempel å tenne et lys, besøke et sted eller lage et favorittmåltid.

Barn med tilleggsbehov¶

Barn med autisme, lærevansker eller kommunikasjonsforskjeller trenger også ærlige, enkle forklaringer. De kan ta ord veldig bokstavelig, så unngå setninger som kan misforstås. Bruk korte setninger, bilder eller en enkel historie, og gjenta budskapet så ofte du trenger det.

Hold rutinene så forutsigbare du kan, og fortell barnet på forhånd om eventuelle endringer. En visuell tidsplan, et kjent objekt eller et stille rom kan hjelpe. Hvis du er usikker på hvordan du skal forklare, spør barnets lærer, terapeut eller en sorgtjeneste om tips som passer ditt barn.

Når barn er i to hjem¶

Hvis et barn bor mellom to hjem, sørg for at begge husstandene bruker de samme ordene og deler nyhetene raskt. Et barn bør ikke høre om et dødsfall fra et rykte eller en melding på en telefon. Bli enige om hvem som skal fortelle barnet det, og sørg for at barnet har en betrodd voksen med seg etterpå.

Snakk med barnets skole¶

Fortell barnets skole eller barnehage så snart du kan. En lærer som vet kan være blid, unngå overraskelser, og la barnet ta en pause ved behov. Spør skolen hvem barnet kan gå på hvis det føler seg opprørt, og om de tilbyr en rådgiver eller et stillerom.

La skolen få vite hva barnet har blitt fortalt, så de bruker de samme ordene. Du kan si: "Vi har fortalt Maya at bestefaren hennes døde av et hjerteinfarkt. Hun kan være opprørt eller trenger en pause."

Klassekamerater¶

Noen skoler snakker med klassekamerater, med familiens tillatelse, slik at andre barn vet og kan være snille. Dere kan spørre hva skolen har tenkt å si, og bli enige om det sammen.

Ta vare på deg selv mens du har omsorg for barn¶

Det er vanskelig å være en kilde til trøst når du også sørger. Du trenger ikke skjule følelsene dine, men du trenger også støtte. Del belastningen, be om hjelp til måltider og skoleturer, og få tid til å hvile.

Hvis du føler deg overveldet, eller du har tanker om å skade deg selv, si ifra til noen med en gang. Du kan ringe ditt lokale nødnummer (911 i USA og Canada, 112 i hele EU, 999 i Storbritannia) eller en krisetelefon. Den nødnummer siden viser dem etter land. Guiden på ta vare på deg selv i akutt sorg har mer.

Når du skal søke ekstra hjelp for et barn¶

De fleste barn takler støtte fra familien, skolen og tiden. Søk hjelp fra en lege, rådgiver eller barneverntjeneste hvis et barn etter noen uker:

• Får ikke sove, eller har vedvarende mareritt.
• Nekter å gå på skolen eller har et stort fall i skolearbeid.
• Trekker seg fullstendig fra venner og aktiviteter de pleide å glede seg over.
• Har intenst, vedvarende sinne eller aggresjon.
• Skader seg selv, eller snakker om å ville dø eller bli med den som døde.
• Har hyppige uforklarlige fysiske symptomer.
• Virker fast i frykt eller skyldfølelse som ikke letter.

Hvis et barn eller en tenåring snakker om selvmord eller skade seg selv, ta det på alvor. Bli med dem, lytt uten å dømme, og få hjelp med en gang. Ring ditt lokale nødnummer, en kriselinje som 988 i USA og Canada, eller ta dem til en akuttavdeling.

Hvor finner du støtte¶

• Veldedige organisasjoner for sorg for barn, som Winstons Wish and Child Bereavement UK i Storbritannia, og National Alliance for Children's Grief og Dougy Center i USA.
• Hjelpetelefoner for barn: Barnetelefon i Storbritannia, hjelpetelefon for barn i Canada, hjelpetelefon for barn i Australia.
• Skolerådgivere og pedagogiske psykologer.
• Din fastlege, som kan henvise deg til barns psykiske helsetjenester.
• Hospice sorgteam, som ofte støtter barn og unge.
• Trossamfunn og samfunnsgrupper.

Forskjeller etter land¶

Praksis og tjenester varierer fra land til land, men rådene om ærlighet, milde ord og støtte er like overalt. Her er noen tips.

I USA¶

Hospitser, skoler og barnesorgsentre kjører ofte gratis eller rimelige programmer for etterlatte barn. American Academy of Pediatrics tilbyr veiledning for foreldre. 988 Suicide and Crisis Lifeline er tilgjengelig for unge og voksne.

I Storbritannia¶

Winston's Wish, Child Bereavement UK og Cruse Bereavement Support tilbyr hjelp, inkludert hjelpelinjer. NHS har veiledning for foreldre om å snakke med barn om døden. Childline tilbyr gratis støtte for under 19 år.

I Canada¶

Hospice foreninger og barnesykehus tilbyr sorgstøtte. Kids Help Phone tilbyr gratis, konfidensiell støtte for unge mennesker.

I Australia¶

Mange samfunns- og hospitstjenester tilbyr sorgstøtte til barn. Kids Helpline tilbyr gratis rådgivning, og Lifeline støtter voksne i krise.

I andre land¶

Spør legen din, skolen, hospice eller det lokale helsevesenet om barns etterlattestøtte. Trossamfunn og samfunnsgrupper kan også hjelpe. Se nødnummer side for kriselinjer.

Et notat om førstehjelpstrening¶

Hvis du ønsker å føle deg mer forberedt i en medisinsk nødsituasjon, kan et praktisk førstehjelpskurs fra Røde Kors, St John Ambulance eller en lokal leverandør lære HLR og andre ferdigheter. Det er ikke nødvendig å gjøre dette nå, og ingen skal føle seg presset til det. Noen familier opplever at læring senere hjelper dem til å føle seg mindre hjelpeløse.

Ofte stilte spørsmål¶

Bør jeg bruke ordet "død" med et lite barn?¶

Ja. Eksperter på dødsfall anbefaler å bruke klare ord som «død» og «død» med enkle forklaringer, fordi setninger som «lagt seg i dvale» eller «vi mistet ham» kan forvirre eller skremme barn. Du kan følge det med trøstende ord og familiens tro, men si tydelig hva som har skjedd først. Barn håndterer vanligvis sannheten bedre enn voksne forventer.

Bør barn gå i begravelsen?¶

De fleste eksperter foreslår å gi barna valget, med klar informasjon om hva som vil skje og en betrodd voksen til å bo hos dem. Mange barn sier de var glade for å bli inkludert, mens andre foretrekker å si farvel på en annen måte, og begge valgene er fine. Hvis et barn velger å ikke delta, tilby en annen måte å delta på, for eksempel å tegne et bilde eller besøk senere.

Hva om barnet mitt ikke virker opprørt?¶

Barn sørger i korte støt og kan virke fine, for så å gråte senere eller spille ut følelsene sine. Å ikke vise tristhet med en gang betyr ikke at de ikke bryr seg eller ikke forstår. Hold rutinene stabile, hold deg tilgjengelig og la dem vite at de kan snakke med deg når som helst.

Hva om jeg gråter foran barnet mitt?¶

Det er greit og til og med nyttig for et barn å se deg gråte, fordi det viser at tristhet er normalt og at folk kan føle det og fortsatt være trygge. Forklar enkelt: "Jeg gråter fordi jeg er lei meg for at bestefar døde. Jeg skal klare meg." Hvis du føler deg overveldet, be en annen voksen du stoler på om å gå inn og ta en pause.

Kilder sjekket¶

• NHS (Storbritannia): "Hjelpe et barn eller en ung person etter en sorg" og veiledning om å støtte sørgende barn.
• Winston's Wish (Storbritannia): veiledning for å snakke med barn om død og begravelser.
• Child Bereavement UK: veiledning for å fortelle barn og støtte unge mennesker.
• American Academy of Pediatrics (USA): HealthyChildren.org veiledning om å snakke med barn om død og sorg.
• National Alliance for Children's Grief and the Dougy Center (USA): veiledning for å støtte sørgende barn og tenåringer.
• Røde Kors (Amerikansk Røde Kors, Britisk Røde Kors): støtte barn etter tap.
• Canadas regjering og hjelpetelefon for barn: ressurser for unge mennesker og familier.
• Australian Government Department of Health, Kids Helpline og Grief Australia: støtte etterlatte barn.
• 988 Suicide and Crisis Lifeline (USA og Canada).

Veiledningen varierer etter barn og land. Hvis du er bekymret for et barn, snakk med en lege eller en barnesorgtjeneste.

Relaterte guider¶

• Familiemedlem døde over natten hjemme uventet
• Å finne noen som har dødd, alene eller som barn
• Ta vare på deg selv i akutt sorg
• De første timene og dagene etter et dødsfall hjemme
• Død av et kjæledyr hjemme